Eulsatraktaten

Eulsatraktaten
Hangul을사 조약
Hanja乙巳條約
Revidert romaniseringEulsa joyak
McCune-ReischauerŬlsa choyak

Eulsatraktaten eller Den japansk-koreanske protektorattraktaten var en traktat inngått mellom Keiserriket Japan og Korea den 17. november 1905. Traktaten kom til som en direkte følge av den japanske seieren over Russland etter den russisk-japanske krig. Traktaten gjorde Korea til et japansk protektorat. Avtalens legalitet er fremdeles ikke avklart.

Russland gav Japan en rekke viktige innrømmelser etter tapet i den russisk-japanske krig, blant den viktigste var å gi Japan kontrollen over Korea. Sammen med den hemmelige Taft-Katsuraavtalen der USA aksepterte å ikke blande seg inn Japanske forhold i Korea lå alt til rette for at Japan kunne formalisere sin innflytelse over Koreahalvøya.

Historie

Delegater fra begge land møttes i Seoul for å bli enige om Koreas fremtidige utenrikspolitikk, men så lenge det koreanske keiserpalasset var under okkupasjon av den japanske hæren sammen med andre strategiske plasser, var det koreanske utgangspunktet for forhandlinger relativt dårlig. 18. november 1905 signerte den koreanske regjeringen avtalen som var blitt forberedt av den japanske statsminister Hirobumi Ito.

Ifølge avtalen overtok Japan det fulle ansvar for Koreas utenrikspolitikk og all handel fra koreanske havner ble satt under japansk kontroll. Traktaten ble ratifisert ved signaturen til fem koreanske ministre. Disse er senere gjort kjent av koreanske historikere som de fem Eulsa-svikerne:

  • Utdanningsminister Lee Wan-yong (이완용;李完用)
  • Forsvarsminister Yi Geun-taek (이근택;李根澤)
  • Innenriksminister Lee Ji-yong (이지용;李址鎔)
  • Utenriksminister Park Je-sun (박제순;朴齊純)
  • Landbruks-, handels- og industriminister Kwon Jung-hyun (권중현;權重顯)

Noen andre ledende politikere, blant annet Koreas keiser Gojong, signerte ikke traktaten. Likevel ble den iverksatt umiddelbart. Andre som ikke signerte var:

  • Statsminister Han Gyu-seol (한규설;韓圭卨)
  • Justisminister Lee Ha-young (이하영;李夏榮)
  • Finansminister Min Young-ki (민영기;閔泳綺)
Keiser Gojongs offisielle avvisning av Eulsatraktaten.

I 1907 sendte keiser Gojong tre emissærer i all hemmelighet til den andre fredskonferansen i Haag for å protestere mot urettferdigheten som lå i Eulsatraktaten. Stormaktene avviste imidlertid å la Korea få delta i konferansen (Emissæraffæren i Haag).

Denne protesten, samt den manglende godkjennelsen fra keiser Gojong og tilstedeværelsen av japanske tropper i Korea under forhandlingene forut for traktaten har gjort at senere historikere og jurister har satt spørsmålstegn ved gyldigheten til traktaten. Traktaten ble imidlertid ikke utfordrete internasjonalt før Japans kapitulasjon etter andre verdenskrig.

Traktaten la fundamentet for den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907 og japansk-koreanske annekteringstraktaten i 1910.

Disse traktatene ble i fellesskap erklært som «allerede døde og maktesløse» i normaliseringstraktaten mellom Sør-Korea og Japan fra 1965.[1]

I en felles uttalelse den 23. juni 2005 fra sørkoreanske og nordkoreanske diplomater ble det i fellesskap gjentatt at de anså Eulsatraktaten som «død og maktesløs».

Sør-Korea beslagla i 2010 eiendommer og andre verdier fra etterkommere av 168 personer identifisert som japanske kollaboratører i perioden 1910-1945.[2]

Navn

Ifølge den tradisjonelle koreanske kalender, er eulsa ifølge Sekstisyklusen det 42. året da traktaten ble signert.

På japansk er avtalen kjent under flere navn, inkludert den andre japansk-koreanske konvensjon (第二次日韓協約, Dai-niji Nikkan Kyōyaku), 乙巳保護条約 (Isshi Hogo Jōyaku, 乙巳保護条約) og 韓国保護条約 (Kankoku Hogo Jōyaku, 韓国保護条約).

Se også

Referanser

  1. ^ «Treaty on Basic Relations between Japan and the Republic of Korea».  "It is confirmed that all treaties or agreements concluded between the Empire of Japan and the Empire of Korea on or before August 22, 1910 are already null and void."
  2. ^ «S.Korea's efforts to retrieve properties of pro-Japanese collaborators complete». Global Times. 7. juli 2010. [død lenke]

Litteratur

  • Beasley, William G. (1987). Japanese Imperialism, 1894-1945. Oxford: Oxford University Press.  10-ISBN 0198215754/10-ISBN 9780198215752; 10-ISBN 0198221681/13-ISBN 9780198221685; OCLC 14719443
  • Carnegie Endowment for International Peace, Division of International Law. (1921). Pamphlet 43: Korea, Treaties and Agreements." The Endowment: Washington, D.C. OCLC 1644278
  • Clare, Israel Smith; Hubert Howe Bancroft and George Edwin Rines. (1910). Library of universal history and popular science. New York: The Bancroft society. OCLC 20843036
  • Cordier, Henri and Edouard Chavannes. (1905). "Traité entre le Japon et la Corée," Revue internationale de Sinologie (International Journal of Chinese studies). Leiden: E. J. Brill. OCLC 1767648
  • Duus, Peter (1995). The Abacus and the Sword: The Japanese Penetration of Korea, 1895-1910. Berkeley: University of California Press.  13-ISBN 9780520086142/13-ISBN 0520086147; 13-ISBN 978-0-520-21361-6; 10-ISBN 0-520-21361-0; OCLC 232346524
  • Korean Mission to the Conference on the Limitation of Armament, Washington, D.C., 1921-1922. (1922). Korea's Appeal to the Conference on Limitation of Armament. Washington: U.S. Government Printing Office. OCLC 12923609
  • Pak, Chʻi-yŏng. (2000). Korea and the United Nations. The Hague: Kluwer Law International. 10-ISBN 9041113827/13-ISBN 9789041113825; OCLC 247402192
  • United States. Dept. of State. (1919). Catalogue of treaties: 1814-1918. Washington: Government Printing Office. OCLC 3830508


Autoritetsdata